Vold og konflikter mellom individer og nasjoner har eksistert i lange tider, og årsaken til dem har forblitt et totalt mysterium, et mysterium som endelig er løst i Scientologi.

Hvis Kaldea kunne forsvinne, hvis Babylon kunne bli til støv, hvis Egypt kunne bli goldt, hvis Sicilia kunne ha 160 velstående byer og bli en utplyndret ruin før år null og nærmest en ørken helt siden da – og alt dette til tross for alt arbeidet og visdommen og de gode ønskene og hensiktene til mennesker, da må det følge som mørket følger solnedgangen, at noe må være ukjent for Mennesket angående all dets gjøren og laten. Og at dette noe må være så dødelig og så gjennomtrengende at det ødelegger alle dets ambisjoner og sjanser lenge før tiden.

En slik ting ville måtte være en naturlov som Mennesket selv ikke kunne gjette var der.

Og det finnes tilsynelatende en slik lov, som oppfyller disse betingelsene om å være dødelig, ukjent og å favne alle aktiviteter.

Loven later til å være:

EN TREDJE PART MÅ VÆRE TIL STEDE OG UKJENT I ENHVER KRANGEL FOR AT EN KONFLIKT SKAL KUNNE EKSISTERE.

Eller

FOR AT EN KRANGEL SKAL KUNNE OPPSTÅ, MÅ DET VÆRE EN UKJENT TREDJE PART SOM AKTIVT SKAPER DEN MELLOM TO POTENSIELLE MOTSTANDERE.

Eller

TIL TROSS FOR AT DET VANLIGVIS ANTAS AT DET KREVES TO FOR Å LAGE EN KRANGEL, MÅ EN TREDJE PART EKSISTERE OG UTVIKLE DEN, FOR AT EN FAKTISK KONFLIKT SKAL KUNNE OPPSTÅ.

Det er svært lett å se at to i konflikt krangler. De er svært synlige. Det som er vanskeligere å se eller mistenke er at det fantes en tredje part som aktivt fremmet krangelen.

Den vanligvis «rimelige» tredje parten som ingen mistenker, tilskueren som nekter å ha hatt noe med det å gjøre, er den som i første omgang frembrakte konflikten.

Den skjulte tredje parten som av og til later til å støtte bare den ene siden, er å finne som opphavsmannen.

Dette er en nyttig lov i mange områder av livet.

Det er årsaken til krig.

Man ser to fyrer som skriker fornærmelser til hverandre, ser dem begynne å slåss. Det finnes ingen andre der. Så de «forårsaket» selvfølgelig kampen. Men det fantes en tredje part.

Når man sporer opp disse, kommer man over utrolige data. Det er problemet. Det utrolige blir for lett forkastet. Én måte å skjule ting på er å gjøre dem utrolige.

Kontorist A og bud B har kranglet. De ryker opp i direkte konflikt. Begge skylder på den andre. Ingen av dem har rett, og dermed løser ikke krangelen seg, siden man ikke har funnet den sanne årsaken til den.

Man undersøker et slikt tilfelle grundig. Man finner det utrolige. Kona til kontorist A har vært i seng med bud B og klaget til begge over den andre.

Bonde J og rancheier K har sønderrevet hverandre i årevis i kontinuerlig konflikt. Det er innlysende, logiske årsaker til kampen. Likevel fortsetter den og løser seg ikke. En nøye undersøkelse finner bankmann L som på grunn av deres tap i kampen, er i stand til å låne hver side penger mens han holder striden gående, og som vil få all jorden deres hvis begge taper.

Det blir større. Revolusjonsstyrkene og de russiske styresmaktene var i konflikt i 1917. Grunnene er så mange at oppmerksomheten lett fester seg ved dem. Men først da Tysklands offisielle statspapirer ble beslaglagt under annen verdenskrig, ble det avslørt at Tyskland hadde fremmet opprøret og finansiert Lenin for å få det til å flamme opp. De sendte ham til og med inn i Russland i et mørklagt tog!

Man ser over «personlige» stridigheter, gruppekonflikter, nasjonale slag, og hvis man leter, finner man den tredje parten som ingen av de kjempende ante at var der – eller, hvis de mistenkte det i det hele tatt, ble det avfeid som «fantastisk». Likevel vil nøye dokumentasjon til slutt bekrefte det.

Dette datumet er utrolig nyttig.

I ekteskapelige stridigheter er den riktige fremgangsmåten for enhver som veileder å få begge partene til nøye å søke ut Den tredje parten. Til å begynne med kan de komme til mange grunner. Disse grunnene er ikke vesener (personer). Man ser etter en tredje part, et faktisk vesen. Når begge finner den tredje parten og etablerer bevis, vil det være slutten på stridigheten.

Noen ganger bestemmer to parter som krangler seg plutselig for å peke ut et vesen å skylde på. Dette stopper krangelen. Noen ganger er det ikke det rette vesenet, og flere krangler oppstår etter dette.

Hvis to nasjoner er i strupen på hverandre, bør begge prøve å få møte den andre for å sile ut og lokalisere den faktiske tredje parten. Hvis de ser etter, vil de alltid finne en, og de kan finne den rette. Ettersom den vil bli funnet å eksistere i virkeligheten.

Det er sannsynligvis mange tekniske tilnærmingsmåter man kunne utvikle og skissere i denne saken.

Det er mange merkelige fenomener forbundet med det. Vanligvis vil ingen av partene bekjempe en tredje part som er nøyaktig pekt ut, men bare sky den.

Ekteskapelige konflikter er vanlige. Ekteskap kan bli reddet ved at begge parter virkelig finner ut av hvem som forårsaket konfliktene. Det kan ha vært flere (i hele ekteskapets historie), men bare én av gangen.

Stridigheter mellom et individ og en organisasjon blir nesten alltid forårsaket av en individuell tredje part eller en tredje gruppe. Organisasjonen og individet bør komme sammen og isolere den tredje parten ved å vise hverandre alle dataene hver av dem har blitt fôret med.

Både opprørere og styresmakter kunne bli brakt tilbake til enighet, dersom man kunne få representanter fra begge til å fortelle hverandre hva de har blitt fortalt av hvem.

Slike konferanser har hatt en tendens til å bare ta for seg gjensidige beskyldninger eller tilstander eller misbruk. For å lykkes, må de utelukkende ta for seg vesener.

Man kunne tro at denne teorien også hevder at det ikke finnes dårlige tilstander som skaper konflikt. Det er det. Men disse er vanligvis mulige å rette på ved konferanse, med mindre en tredje part fremmer konflikt.

I historie har vi en svært dårlig oppfatning av fortiden fordi den formidles ut fra gjensidige beskyldninger fra to motstandere og ikke har oppdaget den tredje parten.

«Underliggende årsaker» til krig bør leses som «skjulte pådrivere».

Det finnes ingen konflikter som ikke kan løses med mindre de virkelige pådriverne av dem forblir skjulte.

Dette er den naturloven verken oldtidens eller nåtidens mennesker kjente.

Og fordi de ikke kjente den, men i stedet ble ledet av gårde inn i «grunner», har hele sivilisasjoner gått til grunne.

Den er verdt å kjenne.

Den er verdt å jobbe med i enhver situasjon hvor man prøver å bringe fred.