En annen svært viktig faktor i tredjepartsteknologi er falske rapporter. Falske rapporter er skriftlige eller muntlige uttalelser som viser seg å være grunnløse eller svikefulle, eller som inneholder bevisste løgner.

Vi vet at en tredje part er nødvendig i enhver krangel.

Etter å ha gått gjennom flere opprørtheter i organisasjoner, ble det funnet at den tredje part kan bli fullstendig oversett selv ved intens undersøkelse.

En tredje part forårsaker skade og ødeleggelse blant individer og grupper ved å gi falske rapporter om andre.

I flere tilfeller har en organisasjon mistet flere uskyldige stabsmedlemmer. De ble avskjediget eller disiplinert i et forsøk på å løse enturbulering. Likevel fortsatte turbulensen, og området ble enda mer opprørt på grunn av avskjedigelsene.

Når man sporer dette lenger bakover, finner man at den virkelige tredje parten som til slutt ble gravd frem, fikk folk skutt gjennom falske rapporter.

En kilde til dette er som følger:

Stabsmedlem X gjør en tabbe. Han er svært rasende og i forsvarsposisjon over å bli anklaget. Han skylder på en annen for tabben sin. Denne andre blir disiplinert. Stabsmedlem X avleder oppmerksomheten fra seg selv på forskjellige måter, noe som omfatter å anklage andre falskt.

Dette er en handling fra en tredje part som fører til at svært mange mennesker blir klandret og disiplinert. Og den virkelige tredje parten forblir uoppdaget.

Det manglende punktet av justis her er at de disiplinerte personene ikke ble stilt overfor sine anklagere og ikke ble gitt den virkelige beskyldningen, og derfor ikke kunne konfrontere den.

Et annet tilfelle vil være at en tredje part ganske enkelt sprer rykter og kommer med beskyldninger på grunn av ondsinnethet eller et enda mer ondskapsfullt motiv. Dette ville være en vanlig handling fra en tredje part. Den er vanligvis basert på falske rapporter.

En annen situasjon oppstår når en person som er ansvarlig for et område ikke kan få skikk på det og begynner å undersøke, får falske tredjepartsrapporter om det, disiplinerer folk i henhold til dette og fullstendig overser den virkelige tredje parten. Dette opprører området enda mer.

Grunnlaget for alle virkelig plagsomme aktiviteter fra en tredje part er altså falske rapporter.

Det kan også være falsk persepsjon. Man ser ting som ikke eksisterer og rapporterer dem som «fakta».

Derfor ser vi at vi lett kan følge en undersøkelse bakover ved å følge en kjede av falske rapporter.

I minst ett tilfelle hadde den tredje parten (som først ble oppdaget etter at det var svært tydelig at bare han kunne ha ødelagt to avdelinger i organisasjonen, den ene etter den andre) også disse kjennetegnene:

1. Gjorde tabber i sine egne aktiviteter.

2. Bestred rasende enhver rapport som ble levert på ham.

3. Forandret tvangsmessig alt når han tok over et område.

4. Rapporterte falskt om handlinger og anklaget andre.

5. Mistet mange stabsmedlemmer i sin divisjon eller sitt område.

Disse er ikke nødvendigvis felles for enhver tredje part, men det gir deg en idé om hva som kan foregå.

Ut fra erfaring med etikk- og justissaker i grupper er det åpenbart at den virkelige kilden til uro i et område ville være falske rapporter, som man aksepterte og handlet ut fra uten å konfrontere den anklagede med alle anklager og hans eller hennes anklagere.

En leder skal ikke akseptere enhver anklage og handle ut fra den. Å gjøre dette undergraver sikkerheten til alle og enhver. Man kunne som et utgangspunkt nekte å handle ut fra noen informasjon, med mindre en personlig undersøkelse beviste at den var sann og ikke handlingen til en tredje part.

Det en person som har ansvaret for en aktivitet, bør gjøre når han blir presentert for en anklage eller lave statistikker eller «bevis», er å utføre en undersøkelse av falske rapporter og falske persepsjoner. På denne måten kan man så verifisere slike rapporter og komme frem til den virkelige kilden til vanskelighetene, og unngå å disiplinere personer som kan være uskyldige.

Justis ville da bestå i å nekte å akseptere noen rapport som ikke er underbygd av faktiske, uavhengige data, å sørge for at alle slike rapporter blir undersøkt, og at man i alle undersøkelser også konfronterer den anklagede med anklagen og hvor mulig anklageren, før det foretas noen disiplinærhandling eller tildeles noen straff.

Selv om dette kan sinke justisprosessene, er individets personlige sikkerhet fullstendig avhengig av å fastslå den fulle sannheten om enhver anklage før noen handling foretas.