Det finnes imidlertid mye å vite om teknikkene som brukes til å planlegge slik at det vil realisere ens drømmer. Et første skritt ville være å forstå de grunnleggende uttrykkene som har med emnet å gjøre.
En plan er en beskrivelse av de kortsiktige, brede intensjonene angående det man ser som nødvendig for å håndtere et bestemt område. Man ville forvente at en plan ville bøte på omstendigheter som ikke er optimale i et område, eller ekspandere området, eller blokkere eller hindre en motstand mot ekspansjon.
For at en plan skal utføres, må den deles opp i de bestemte handlingene som er nødvendige for å oppnå det planen har til hensikt å gjøre. Dette gjøres ved bruk av et program.
Et program er en rekke trinn i rekkefølge for å utføre en plan. Å skrive et program krever at en plan eksisterer på forhånd, selv om det bare er i sinnet til personen som skriver programmet. Et trinn i et program kalles et siktemål.
Et program består av siktemål. Et siktemål er en handling som bør gjennomføres for å oppnå et ønsket mål.
Siktemål har flere forskjellige grader av viktighet. Ikke alle har samme grad av viktighet eller betydning. Hvert av dem er beskrevet nedenfor:
Hovedsiktemål
Et hovedsiktemål er den ønskelige, overordnede ambisjonen som man tar på seg. Dette uttrykkes meget generelt, som for eksempel «å bli en trent Scientologi-utøver».
Andre eksempler fra forskjellige områder ville være:
«Å få alt maskineri og utstyr i selskapet operativt.»
«Å anskaffe, etablere, klargjøre og bruke en passende eiendom og egnede fasiliteter til en rimelig lav pris.»
«Å få bøker distribuert til postordrekunder og alle butikker eller distributører.»
Primært siktemål
Et primært siktemål gjelder organisasjon, personell, kommunikasjon o.l. Disse må holdes inne. Dette er en gruppe av «underforståtte» siktemål som forårsaker uvirksomhet hvis de overses.
Det første av disse er: NOEN DER
Så: ET FORMÅL SOM ER BRYET VERDT
Så: NOEN SOM TAR ANSVAR FOR OMRÅDET ELLER HANDLINGEN
Så: ORGANISASJONENS FORM GODT PLANLAGT
Så: ORGANISASJONENS FORM OPPRETTHOLDT ELLER ETABLERT PÅ NYTT
Så: ORGANISASJONEN FUNGERER
Hvis vi har de ovenstående «underforståtte» siktemålene, kan vi fortsette, men hvis disse faller ut eller ikke blir erstattet, vil alle siktemål som settes etter dette, bli
I det ovenstående kan det være en kontinuerlig nødvendighet å hevde et eller flere av de «underforståtte» siktemålene på nytt, MENS man forsøker å få flere siktemål i gang.
Noen eksempler på primære siktemål ville være:
«Aksepter jobben man blir tildelt.»
«Les og forstå programmet du skal gjøre.»
Vitale siktemål
Et vitalt siktemål er noe som må gjøres for at man skal kunne fungere i det hele tatt.
Dette krever en undersøkelse, både av området man opererer i og av faktorene,
Man finner så de punktene (noen ganger mens man opererer) som stanser eller truer fremtidige suksesser. Og man setter som siktemål å overvinne de vitale av disse.
Noen eksempler på dette ville være:
«Se på omstendighetene du undersøker med dine egne øyne; ikke aksepter andres rapporter.»
«Ikke aksepter noen ordrer fra noen annen enn din direkte overordnede.»
«Ikke la forsyningen av bøker svikte i landet mens kampanjen pågår.»
«Oppretthold et høyt nivå av etisk oppførsel, og sett et fremragende eksempel ved å gjøre dette.»
Betingede siktemål
Et betinget siktemål er et som gjøres for å fremskaffe data eller finne ut om et prosjekt kan gjøres, hvor det kan gjøres, osv.
Du har sett fyrer som jobber hele sitt liv med å «bli rike» eller noe slikt, for å «reise verden rundt» og som aldri får det til. En annen fyr setter som siktemål å «reise verden rundt», og setter i gang umiddelbart og gjør det. Så det finnes en siktemålstype kjent som et betinget siktemål: Hvis jeg bare kunne ______, så kunne vi ______, og dermed oppnå ______. Det er selvsagt i orden inntil det blir uvirkelig.
Det finnes en hel klasse av betingede siktemål som ikke har noen HVIS i seg. Dette er gyldige siktemål. De har mange VIL i seg: «Vi vil______, og deretter ______.»
Noen ganger har man «flaks», og man må skynde seg å utnytte det. Dette er bare «hell». Man bruker det og planlegger raskt på nytt når det skjer. Man er på gyngende grunn om man stoler på «hell» som en løsning.
Et gyldig betinget siktemål ville være:
«Vi skal gå dit og se om området kan brukes.»
Et annet eksempel på et betinget siktemål er:
«Hvis det finnes et etterslep som skal arkiveres, så organiser en kort periode hver dag da selskapets ansatte hjelper til med å arkivere papirene i de korrekte mappene.»
Alle betingede siktemål er grunnleggende sett handlinger som består av å samle data først, og så sette i gang hvis det er greit.
Operasjonssiktemål
Et operasjonssiktemål fastsetter retningen man skal bevege seg fremover i, og beskriver den. Det inkluderer vanligvis et fastsatt tidspunkt da det må være fullført for at det skal passe inn med de andre siktemålene.
Noen ganger fastsettes tidspunktet som «FØR». Og det er kanskje ikke fastsatt noe tidspunkt for den hendelsen det må gjøres «før». Dermed gjøres det på hastebasis «bare i tilfelle».
Eksempler på operasjonssiktemål ville være:
«Annonser for bøkene i lokale tidsskrifter der abonnentene er den typen publikum som ville være interessert i disse bøkene.»
«Ansett lokale arbeidere til å lage soltørkede murstein for veggene.»
«Finn ut hvordan selskapets nyhetsbrev kan sendes ut på billigst mulig måte til avdelingskontorene.»
«Rydd opp i administrerende direktørs værelser.»
«Send svarposten med en kurer direkte til hovedkontoret.»
Produksjonssiktemål
Å fastsette kvoter, vanligvis i forhold til tid, er produksjonssiktemål.
Eksempler på produksjonssiktemål ville være:
«Neste års skolepenger satt av innen juni.»
«Femti tusen bøker innbundet innen neste måned.»
Da produksjon lettest gjenspeiles gjennom statistikker, kan en organisasjon eller en aktivitet være så opptatt av PRODUKSJONSSIKTEMÅL at den unnlater å fastsette betingede siktemål, operasjonssiktemål eller primære siktemål. Når dette skjer, står produksjonen i fare for å kollapse på grunn av den manglende planleggingen som uttrykkes gjennom andre typer siktemål.
Produksjon som den eneste typen siktemål kan bli så oppslukende at betingede siktemål forsømmes fullstendig, selv når de er satt. Da blir operasjonssiktemålene og de primære siktemålene svært uvirkelige, og statistikkene går NED.
DU MÅ INSPISERE, UNDERSØKE, SAMLE DATA OG SETTE OPERASJONSSIKTEMÅL OG PRIMÆRE SIKTEMÅL FØR DU KAN SETTE PRODUKSJONSSIKTEMÅL.
En vanlig grunn til nedadgående statistikker for produksjon er at primære siktemål har forsvunnet. Disse forsvinner ut, og ingen legger merke til at dette påvirker produksjonen kraftig. Produksjon avhenger av at andre tidligere siktemål holdes inne.
Det følgende er en kortfattet oppsummering av de forskjellige typene siktemål som utgjør et program.
SIKTEMÅLSTYPER |
|
| OVERORDNEDE SIKTEMÅL |
Den brede, generelle ambisjonen, som kan dekke en lang, kun omtrentlig tidsperiode. Slik som «å oppnå større sikkerhet» eller «å få organisasjonen opp til 50 ansatte». |
| PRIMÆRE SIKTEMÅL |
Siktemålene som gjelder organisasjon, personell, kommunikasjon o.l. Disse må holdes inne. Dette er siktemål av typen |
| VITALE SIKTEMÅL |
De som må gjøres for å fungere i det hele tatt, basert på en inspeksjon av området man opererer i. |
| BETINGEDE SIKTEMÅL |
De som etablerer ENTEN–ELLER, for å finne ut data eller om et prosjekt kan gjøres eller hvor eller overfor hvem. |
| OPERASJONS SIKTEMÅL |
De som gir retninger og handlinger, en oversikt over hendelser, eller en tidstabell. |
| PRODUKSJONS SIKTEMÅL |
De som fastsetter mengder, så som statistikker. |
ustø; vaklende.
alle de tingene som blir brukt eller er nødvendige i ethvert forretningsforetak eller enhver operasjon (til forskjell fra personale).
hva som helst som kan motta, videregi eller sende en kommunikasjon. Denne betegnelsen kommer fra feltet elektronikk, hvor en terminal er en av to fikserte punkter en strøm av energi beveger seg mellom. Et eksempel på dette er et bilbatteri som har to poler (terminaler) som er forbundet med hverandre, der energi strømmer fra en pol til en annen. I Scientologi kalles to mennesker som kommuniserer for terminaler, fordi kommunikasjonen strømmer mellom dem.
hva som helst som kan motta, videregi eller sende en kommunikasjon. Denne betegnelsen kommer fra feltet elektronikk, hvor en terminal er en av to fikserte punkter en strøm av energi beveger seg mellom. Et eksempel på dette er et bilbatteri som har to poler (terminaler) som er forbundet med hverandre, der energi strømmer fra en pol til en annen. I Scientologi kalles to mennesker som kommuniserer for terminaler, fordi kommunikasjonen strømmer mellom dem.