Med all vekten som legges på utdannelse i vårt samfunn, er det bemerkelsesverdig å innse at det aldri har eksistert en faktisk teknologi om hvordan man lærer, studerer eller utdanner. Det høres svært usannsynlig ut, men det er sant. Det fantes en skole-teknologi, men den hadde ikke altfor mye å gjøre med utdannelse. Den bestod av teknologien om hvordan du går på skolen, hvordan du blir undervist og hvordan du får eksamen, men det fantes ingen virkelig teknologi om utdannelse eller studium. Folk mangler en slik teknologi, og synes derfor det er vanskelig å oppnå målene sine. Å vite hvordan man studerer er livsviktig for alle.

Villigheten til å vite er den første lille inngangsporten som må åpnes når man skal innlede et studium. Hvis denne inngangsporten fortsetter å være stengt, står man i fare for å havne i noe sånt som et utdannelsessystem hvor ting kun læres utenat ord for ord. Det vil ikke føre til at man oppnår noe kunnskap. Et slikt system skaper bare uteksaminerte elever som muligvis mekanisk kan gjenta fakta, men som ikke virkelig forstår eller klarer å gjøre noe med det de er blitt undervist i.

Hva er så formålet med å studere? Før du har klargjort dette, kan du ikke gjøre en intelligent aktivitet ut av det.

Noen studenter studerer for å få eksamen. Denne studenten tenker for seg selv: «Hvordan skal jeg gjenta dette når jeg blir stilt et bestemt spørsmål?» eller «Hvordan skal jeg bestå eksamen?» Det er fullstendig tåpelig, men er dessverre hva mange studenter har gjort på et universitet.

Ta mannen som har bygd hus i lang tid. En dag får han en medhjelper som akkurat er blitt utdannet i husbygging på universitetet. Han blir sprø! Den akademisk utdannede mannen har studert det i årevis, men vet likevel ikke noe om det. Og den praktiske mannen vet ikke hvorfor det er slik.

Årsaken er at mannen som nettopp ble ferdig med universitetet, studerte alle sine materialer slik at han kunne ta eksamen på dem; han studerte dem ikke for å bygge hus. Mannen som har vært der ute og praktisert, er ikke nødvendigvis overlegen i det lange løp, men han er helt klart i stand til å bygge hus, for når han studerer, tenker han: «Hvordan anvender jeg dette på husbygging?» Hver gang han plukker opp en annonse eller litteratur eller noe annet, spør han seg hele tiden mens han leser: «Hvordan kan jeg anvende dette på det jeg gjør?»

Dette er den grunnleggende og viktige forskjellen mellom et praktisk studium og et akademisk studium.

Dette er grunnen til at noen mennesker mislykkes i praksis etter eksamen.

I stedet for å se på data og tenke: «Kommer dette til å være på eksamenen?», bør man heller spørre seg: «Hvordan kan jeg anvende dette materialet?» eller «Hvordan kan jeg egentlig bruke dette?»

Ved å gjøre dette vil en person få langt mer ut av det han studerer, og vil være i stand til virkelig å ta i bruk det han studerer.

Studenten som vet alt om det

Det første datumet man må lære og den primære barrieren man må overvinne når det gjelder selve emnet læring, er følgende: Du kan ikke studere et emne hvis du tror at du vet alt om det i utgangspunktet.

En student som tror at han vet alt som er å vite om et emne, vil ikke kunne lære noe i det.

En person kan allerede være kjent med et emne fra tidligere erfaring. Fordi han har klart seg bra på dette området, har han nå den ideen at han vet alt om det. Dersom en slik person så tok et kurs i dette emnet, ville han studere gjennom en skjerm av «jeg vet alt om dette».

Med den barrieren i veien kan man kjøre seg fullstendig fast i sine studier, og ikke gjøre noen fremskritt.

Dette er sant for en student i ethvert emne.

Dersom man kan beslutte seg for at man ikke allerede vet alt om et emne, og kan si til seg selv: «Her er noe å studere, la oss studere det», kan man komme over denne barrieren og være i stand til å lære.

Dette er et særdeles viktig datum for enhver student. Hvis han forstår dette og anvender det, er porten til kunnskap vidåpen for ham.